Vi har i mange år sett det morsomme i mine foreldres samlemani. Den har vært beryktet, ingen gikk uberørt ut av deres leilighet (blåmerker sannsynligvis). Og i tillegg brukte de hytta som lagringsplass til alt de ikke fikk plass til hjemme. Noen av dere har sikkert hørt historiene om alle de containerne og tilhengerlassene som er kjørt bort fra hytta i Solliveien etter at vi overtok i 2012?

 

Hva er vitsen med å trekke fram dette på nytt nå? Fenomenet heter ganske enkelt; å møte seg selv i døra.

Hytta er en del av prosjekt Remix og skal rives. Vi har derfor startet med gjennomgang av alle lagringsplasser for å forberede rivingen – og hva finner vi? Et loft stappfullt av kasser som er lagret fra en rekke tidligere flytteoperasjoner både av oss selv og våre barn. I tillegg var uthuset fylt til taket av pappesker helt tilbake fra år 2000 da vi flyttet fra Hagaløkka.

Tre personer har ryddet i to dager og har kjørt bort to store skaphengerlass med skrot. For det var det det var – skrot. Av alle de titalls kassene vi har gått igjennom ble 3 – tre – kasser fylt med ting. Alt dette har vi gjemt på i 16 år, uten å ha åpnet en eneste kasse eller å ha savnet en eneste ting!

dsc_0591

Tenksom sitter jeg i skrothaugen og grubler – det er ingen god følelse å kjenne at historien gjentar seg – og nå er det vi som har hatt rollen som hamstere en stund…

Vi er i vårt år med læring og rister oppgitthet og tungsinnet bort – Det er bedre å le litt av oss selv.
Her er læring nummer en;  vi ler av oss selv når vi har oppdaget noe som er opplagt dumt. Selvpisking gjør vondt – mens en god latter gir glede .

Dette er fjerde huset vi tømmer hittil i år, så vi har nå sett det gjentatte ganger – og det er vår læring nummer 2: gjenstander taper seg bare ved å ligge stille i noen år. De blir utdaterte, gamle, støvete, krøllete, revet, musespiste, fuktige, avlegs, flatklemt og har bare en skjebne – gjenvinning.

Så da blir læring nummer tre en naturlig konsekvens av læring nummer to; vi definerer en raus og ærlig beslutningsprosedyre før lagring – og bruker den hver gang vi er fristet til å legge noe i et skap eller hylle. Vil denne gjenstanden brukes igjen og i så fall under hvilke forutsetninger? Her kommer de to parameterne Ærlig og Raus inn; Jeg har ennå ikke lest samme bok to ganger- hvorfor skal jeg da sette den i en bokhylle etter å ha lest den? Kan andre ha bedre nytte av den er det lurt å gi den bort eller selge – hvis ingen vil ha den kan den legges i gjenbruksavfall med en gang. Dette er vår konsekvensanalyse basert på årets flytte- og pakke erfaringer – hvordan har det vært å kvitte seg med 50 kasser med bøker?

Læring nummer fire er basert på samfunnsansvar og miljøbevissthet. Vi skal ikke kjøp så mange ting! Da er det mindre å lagre og vedlikeholde. Trenger vi noe så kan vi sjekke om det finnes brukt, og velger vi å kjøpe noe nytt så gir vi den gamle tingen et nytt liv hos noen andre, får den i omløp eller resirkulerer.

La det globale perspektivet gjelde – så får det positive konsekvenser også for oss selv – 50 færre kasser å bale med om 16 år.
Blogglistenhits