Det er kaldt i dag selv om jeg sitter foran peisen med kaffe. Det er den  blå blå følelsen, et savn, en uro og melankoli, ikke som noe depressivt, men som om solen har forsvunnet bak skyene.

img_9159Det er regntungt utenfor og sommeren er definitivt over.  Her jeg nå sitter og som vi kaller hjem har aldri vært brukt som hjem på denne tiden av året.  Tidligere år har vi sagt at nå er det så dårlig vær at vi drar hjem. Tanken har streifet meg flere ganger  i det siste. Hvor drar jeg nå, når jeg ikke kan dra hjem?

Leiligheten er solgt for 3 mnd siden, vi står stille i byggesaken, Fylkesmannen skal ha det siste ordet, så selv om arkitekten sier vi er i gang, kjenner vi på usikkerhet og mye uavklart i forhold til byggmester og anbud fra leverandører.

Vi to som er i vårt remix-liv utfordres på mange områder om dagen. Derfor var det så deilig å få være i inn i en læringsboble  i 4 dager med revisit hos CoachTeam. I hodet har god- låta fra Hækla Stålstrenger satt seg fast…. Jeg synger høyt og inni hode mitt   -uansett treng du et punkt som e fast, der du kan frakte di skjøre last…

En vakker låt som skaper flere tanker til refleksjon. Hva er mitt faste punkt?  Hva er mitt fyr, hvor er mine lykter? Har jeg tent de alle?

Under mer «normale» omstendigheter ville jeg ha sagt at mitt faste punkt var mitt hjem.  Tenker også du at ditt hjem er huset eller leiligheten din,  stedet der du sover og spiser og blir møtt med kjærlighet  og kan virkelig lade batteriene…? Joda jeg er helt enig med deg – slik har jeg også tenkt. Men i den situasjonen jeg er i nå trenger jeg å finne en ny ramme – slik at jeg kan finne mitt hjem selv om jeg ikke har et hus eller leilighet som jeg eier eller leier?

Jeg ble oppringt av Folkeregistret etter at jeg hadde meldt flytting til «hytta» med spørsmålet – Er det der du bor nå? Er det ditt hjem? Skal du bo der fast fra nå av for det kan vi ikke godkjenne. Dette er en fritidsbolig! – Så her måtte vi finne en ny løsning for å tilfredsstille de offentlige myndigheter med bostedsadresse.

Mens jeg sitter og skriver tenker jeg – så hva er et hjem hvis vi ser bort fra den offentlige definisjonen som sier det må være regulert til helårsbolig. Hva mer er det som avgjør om det er et hjem? Er det slik at et hjem bygger mer på følelser enn på et fysisk sted? Hva gjør et hjem for deg?

Jeg har tatt gamle Maslow til hjelp for å finne mer ut av hvor kan jeg plassere behovet av å ha et hjem. Jeg går fra bunnen og oppover. Jeg trenger å få tilfredsstilt ulike behov som sult, tørst og søvn, og på neste nivå står trygghet.  Begge disse behovene er fullt mulig å få dekket uten at jeg har et hus eller leilighet som jeg kan kalle mitt.

Mine sosiale behov som jeg finner på nivå 3 er virkelig blitt tilfredsstilt.  Siste uke sov vi på 5 forskjellige steder på 6 netter – i huset til venner og familie.  Vi blir møtt med åpne armer, av små og store som forteller at de er så glad for å se oss og at vi må komme tilbake… Kjærligheten er stor og mitt hjerte varmes! Tusen takk til dere alle…

Når jeg så  beveger jeg meg videre i Maslow-hierarkiet til Anerkjennelse  og selvrespekt husker jeg fra min tid som leder at jeg sa; -jeg behøver ikke å høre at jeg gjør det bra – jeg vet det selv når jeg har gjort en bra jobb… Dette er bare delvis sant. Jeg vet når jeg har gjort en god jobb – men hele meg vil bare gjøre det enda bedre. Jeg er en stor kritiker til meg selv så derfor har jeg behov for anerkjennelse. Har du kjent på det behovet? Får du det du trenger av tilbakemelding og anerkjennelse for den du er? Jeg får mye, men kjenner at jeg har god plass til mye mer  🙂

På toppen av hierarkiet er jeg kommet til selvrealisering –
Maslow sier at et mennesker ønsker å virkeliggjøre og utvikle sine ferdigheter, anlegg, sin begavelse, sine kunnskaper, sin kreativitet og idérikdom. Hvis en ikke gjør det som talentet tilsier, føler man seg splittet og utilfredsstilt. Hva et menneske kan bli, det må det også bli, ifølge Maslow.

Mine lykter er tent, jeg styrer etter mine verdier, jeg søker etter mitt mål å få leve drømmen. Mitt hjem er ikke en ting, det er en følelse. Det er følelsen av å få bli det jeg kjenner jeg MÅ bli. Midt i det hele må jeg erkjenner at jeg er utålmodig, jeg vil se resultater, jeg er perfeksjonist og modigheten får prøve seg underveis.  Jeg kjenner også at noen ganger  kommer utryggheten snikende på, ingen fast jobb, ingen fast inntekt – Jeg strekker meg etter mine talenter og mister noen ganger kursen, – jeg søker etter veien og ser ikke:

lampa som gløder i mørket og som skal lose meg ut og frem,  som skal ta meg bort og hjemmefra og som også tar meg hjem.

dscn0074-1
Blogglistenhits