Gamle røtter
Noen familier er mer opptatt av røttene sine enn andre. Jeg skjønte ingenting første gangen Elsa kunne fortelle meg at det var slektsstevne på gang. En haug av folk som skal møtes en hel helg – bare fordi de hadde et felles knutepunkt en gang i en fjern fortid. Kanskje er det en Vestlands-skikk, jeg har i hvert fall aldri opplevd noe lignende – selv i dag kan jeg ikke navnet på onklene og tantene mine uten jukselapp.

Når min svigerfar setter seg ned og snakker om slekt og forfedre er det som å betrakte en som legger puslespill. Ikke bare vet han navn og slektsforhold, men også hvem som bodde hvor og hvilke forflytninger de gjorde underveis i sine liv. Og ikke bare flyttet de på seg selv, men de flyttet også på sine hus. Nettopp – på sine hus….Det ligger så dypt i genene på disse menneskene å ta vare på ressursene at det var helt normalt å plukke et hus fra hverandre – flytte det og så bygge det opp igjen et annet sted.

Røtter på fjell
Her på neset hvor vi befinner oss nå er kjernen i huset fra 1880 årene og består av tømmer fra en kirke som ble plukket fra hverandre på en liten øy lenger ut mot havgapet. Og siden 1880 har også dette huset blitt demontert, flyttet og bygget opp igjen. Men det har vært i familien i snart 140 år – og når våre barnebarn leker på trappa er det 6. generasjon som tar huset i bruk.

Satt på lading…


Vi kaller stedet Ladestasjon Greff. Nå har vi vært her en uke i november og har kjent på følelsen av tilhørighet og tradisjon. Fisket vår egen mat og laget den fra bunnen – med oppskrifter fra tidligere generasjoner – men gjort på vår egen måte. Vi har slitt med båt, sjø og motor, kjent på terrenget og været og fyrt i ovnen for å holde varmen. Slitne på en litt annen måte enn det vi pleier.

Så var det Remix da – blandingen av nytt og gammelt! I dette gamle huset har vi bredbånd og fiber – så mens liten storm pisker mot ruta kan vi jobbe som vi pleier – og vi har Skypemøter med inn- og utland. Så vi blander det gamle med det nye.

Nye røtter
Men vi merker at det betyr noe å ha ett sted som er fast – ikke bare fordi det er praktisk, men fordi det oppleves som verdifullt. Det er også en av motivasjonsgrunnene for å bygge i Solliveien – for å beholde et sted som har betydning – først og fremst for våre barn. Vi gjør det på Nordmørsmåten – vi demonterer det gamle huset og bruker det på ulike steder. Og så bygger vi nytt på den samme tomta. Så er det opp til oss å ta vare på stedets sjel.

PS. Apropos bygging – fikk nettopp beskjed om at byggesøknaden skal opp i politisk utvalg – så der røyk byggestart i 2016…..