I dag hadde jeg lyst til å skrive om magiske øyeblikk, men den får ligge til en annen dag – For det jeg opplever i dag er alt annet enn magisk.

Dagen har blitt brukt til å oppdatere og legge om presenza.no  Nå er det lørdagskveld  og jeg sitter slengt i en sofa og ruller over FB-siden når jeg får øye på et delt innlegg. Det er skrevet av Ingebrigt Steen Jensen, den kjente og profilert mediapersonen, forfatter, rådgiver og fotballentusiast fra Bærum.  I sin post på FB tar han frem TV2 Nyhetenes reportasje fra torsdag hvor Sylvi Listhaug hadde utkommandert en politipatrulje og invitert med pressen på innvandrerjakt i Lillestrøm. Sent på natten gikk de ubedt og tilfeldig inn i forretninger, verksteder og restauranter der mennesker med feil hudfarge jobbet.

Jeg blir opprørt og får hentet frem nyhetssendingen via tv2.no – for jeg kan faktisk ikke tro det jeg leser. I løpet av få minutter får jeg bekreftet at det er riktig alt det Jensen skriver. En folkevalgt statsråd er på menneskejakt og sier at hun ikke liker at asylsøkere og innvandrere er her ulovlig –  Det er urettferdig etter hennes mening.  Jeg søker opp flere artikler; Unge mennesker blir arrestert, satt på glattcelle – fratatt mulighet til å kontakte sine. Jeg kjenner meg opprørt når jeg leser det som har vært skrevet den siste tiden…

img_8795Hvilket land vil jeg leve og bo  i?  Jeg vil ikke at våre grunnverdier skal settes til side fordi en statsråd og et departement skal lykkes i målet de har satt seg ; å sende ut 9000 mennesker som er her ulovlig!  Nå må ansvarlige politikere fra alle partier sett foten ned, og jeg fatter ikke at de ennå ikke har gjort det. Og så må vi som har verdier som toleranse, menneskeverd, likeverd og respekt også stå sammen og få en felles røst. Hvorfor tillater vi at Listhaug får gå frem på den måten som hun gjør?
Når noe vondt skjer meg trenger jeg at noen oppfatter at jeg har det vondt. Jeg trenger å bli sett, forstått og få medfølelse i form av oppmerksomhet og vennlighet. Vi må ikke miste evnen til å sette oss inn i andres situasjon. Vi trenger å vise vilje og innsats for å lette byrdene for dem som har blitt drevet på flukt – ikke fortsette å jage dem med politi og myndigheter.

Jeg husker fra barneboka til Astrid Lindgren da Jonatan i Nangijala leder kampen mot den onde Tengil og Katla. Han og broren Kavring kommer i stor fare og motet er i ferd med å svikte. Men Jonatan kjemper videre for den gode sak og sier –For ellers er jeg ikke noe menneske, men bare en liten lort!

Det handler ikke om hvem Listhaug er – men det handler om hvem jeg er og hva jeg vil gjøre i kampen for rettferdighet og menneskeverd. I et land som Norge lever vi et liv i frihet og fred – hvor små hjelper store og store hjelper små. Dette er det gode livet og skaper de magiske øyeblikk. Å ikke dele dette med de som trenger det – det er urettferdig – eller «uteferdig» som Leah på to år sier det.

Jeg velger å tro det er mulig å dele våre goder med flere og tar konsekvensene av det valget!

img_8805

Det blir det ikke urettferdig – men ute og ferdig  – ikke sant Leah?

<a href=»http://blogglisten.no/blogg/www.365dager.no/»><img src=»http://blogglisten.no/img/blogglisten.png» alt=»Blogglisten» /></a><img height=»0″ border=»0″ width=»0″ alt=»hits» src=»http://hits.blogsoft.org/?eid=2408″ />