Det er mer enn 365 dager siden vi startet på vårt REMIX – hvor vi startet å blande det vi kunne med noe nytt. Vi solgte leiligheten og skrev under salgskontrakt  i juni. 1. august 2016  var en merkedag, og en epoke var over da overdragelsen til nye eiere var et faktum. En endringsreise med nye muligheter startet.

IMG_8853

Vi ville selge fordi vi ikke ønsket å eie mer enn ett sted – så da ble det enten hytta eller leiligheten, og i familieråd kom vi frem til å lage en kombinasjonsbolig  av hytta – som allikevel måtte totalrenoveres. – Avgjørelsen ble at vi skulle lage  leilighet i 2. etasje og resten av huset kunne være ferie- og fritidsbolig for familie og venner.

Dette åpnet også opp for at vi kunne gå for drømmen,  skape vår egen bedrift som kunne gi oss «mat på bordet» og samtidig   få bidra med konkrete små og store oppgaver slik at til at verden blir et bedre sted for flere – ja for alle!

En futurist som meg  er ikke en som snur seg om og ser seg tilbake mer enn nødvendig, men akkurat nå er det tid for å se på veien vi  har gått det siste året. Vi har reflektert mye dette året og hatt lange samtaler om  fortid og fremtid og hvor er vi nå – og noen av disse refleksjonene  vil jeg dele i denne bloggen.

IMG_0829 2

PK og jeg har  vært vant til å leve hver sitt liv,med verdier forankret i felles hus, hjem familie og  opplevelser. Vi har begge reist en del i våre tidligere jobber og dermed vært fra hverandre over tid.
I det siste året har vi vært sammen hver dag, og de fleste dager 24 timer. Det har gitt muligheten til å lære hverandre å  kjenne på en ny måte. AT ulikheter kan skape frustrasjon – jo takk det har vi opplevd. AT ulikheter med åpenhet, gode intensjoner, feedback, refleksjon og samtaler gir vekst – DET er en seier hvor premien er større forståelse for hvilke ressurser den andre sitter med, men også en eye-opener for hver av oss  i hvordan kan vi kan bruke våre talenter og utnytte bedre det potensialet vi har.

Å leve sammen i gode dager er ikke noen stor utfordring, men det er når det stormer og orkanen holder på å rive oss ned vi virkelig trenger hverandre.  En tid uten fast bosted, fast jobb og uten fast inntekt har skapt mange frustrerte perioder, og her har vi reagert helt forskjellig.  En går inn i en boble og blir stille, og den andre opptrer som en fugl i bur, flyr rundt så fjæra flyr med høylytte emosjonelle lyder….Hvem som er hvem er ikke vanskelig å forstå for dere som kjenner oss.

A home is not a place ….?

Der det er hjerterom er det husrom, og det har vi fått føle og oppleve på nært hold. I Hasleskogveien hos John Peder i Sandefjord  har vi fått lov til å ha postadresse og to rom til disposisjon. Postadressen har vi fortsatt, men rommene der vi hadde en seng og våre mest brukte klær  samt  et arbeidsrom for til å la ideer, kreativitet og et gründerliv få vokse er pakket sammen til fordel for utbedringer. Vi takker for deilige måneder i gode omgivelser, og lever akkurat nå gode dager i Middelhavsområdet. Hva som skjer etter september vet vi enda ikke… 🙂

På Kolbotn har vi fått lande hos jentene når som helst, og vi har hatt familie og venner som har åpnet dørene og redd opp senger og vi har fått flere tilbud om å låne hus og hytter for lengre og kortere tid. Vi er takknemlige og vi kunne ikke klart oss uten vår heiagjeng.

Vi startet friskt med å si » A home is not a place – it’s a feeling» og vi stiller spørsmålet; hva er denne følelsen mer enn  et sted å bo  hvor vi kan trekke oss tilbake?

IMG_8133

Vi kjenner nå sterkt på behovet for en havn å gå inn til – en havn som er kjent hvor vi ikke behøver å bruke energi på å finne frem. Det vi trenger for en dag og en natt er tilstede, og det vi trenger for det livet vi velger er på plass. Vi er «avhengig»  av noen saker og ting -mer enn det vi kanskje vil erkjenne.  Men så er erfaringen vår at vi klarer oss med mye mindre enn det vi har hatt.

Så nå gjenstår ildprøven når vi om 5 -6 måneder skal flytte inn i nytt hus – hva fyller vi vårt nye hjem med?  Har vi klart å legge noen gamle (u)vaner til side?

Et hjem er også noe mer – det å kunne åpne og ta imot familie og  venner og dele av det vi setter pris på har vært et savn.  Det vil det fortsatt være  til vi får på plass vårt nye hus Solli-Living. Det er underveis og kommer  vi i havn til jul – jubler vi.

Et år uten hus, leilighet – ja en fast havn – har styrket tilhørigheten til familie og venner.  De mange gode opplevelsene som vi sannsynligvis aldri hadde tatt oss tid til, og som heller ikke hadde vært naturlig, men fordi konteksten er som den er har det gitt oss et hav av unike muligheter. I dag har forskning funnet ut at i de samfunn hvor det finnes mange mennesker som passerer 100 år er det mye interaksjon mellom familie og venner over flere generasjoner. Flere forskere kobler også dette punktet til stress, fordi sosialt samvær med gode venner og familie reduserer stress for mange. DET er en ny erfaring som vi oppfordrer flere til å forsøke. Vi er på god vei til å legge til rette for familie og venners omgang i vårt hjem – Solli-Living!

Terreng modell - Picture # 6

Solli – Living er under bygging

 

En tid uten fast jobb  må da være deilig tenkte jeg da jeg  for mer enn 3 år siden startet opp for meg selv og begynte et gründerliv. Leder over egen hverdag er deilig, men aldri har jeg opplevd mer kaos og utfordringer med planer, struktur , administrasjon og aktiv jobbing.    Det er skrevet mye om gründerlivet og her kan jeg begge samstemme med alt som sies – hardt arbeid, hardt arbeid, hardt arbeid glede og frustrasjon. Mest det siste… MEN vi har klart å etablere vårt  PRESENZA.   Det har vært et  et laaaangt og helt nødvendig svangerskap.

collage kontorer

I fast jobb er vi en del av en større maskineri. Vi legger automatisk ansvaret over på ledelsen som har ansvaret for å dra virksomheten fremover,  og selv kan vi som  ansatte ta det litt mer med ro….

SOM gründer  er det jeg som har dette ansvaret, og jeg må innrømme at dette tenkte jeg ikke på som  «bare» ansatt. Alle ansatte skulle få oppleve å være «gründere» . Det holder ikke å samarbeide.  Skal vi oppnå nå mål, skape synergi og oppleve arbeidsglede  er det samhandling som gjelder. Dette har vi tatt med oss som erfaring inn i Presenza – Business Smart….

Ett år – 365 dager ++ har gått utrolig fort.
Vi har alle de samme timene i døgnet, og mange ganger i løpet av det siste året har vi tenkt…Hva skulle vi gjort om jeg fikk 1 – 2-  eller flere timer til rådighet hver dag. Hvis dagen hadde vært på 26 timer – hadde vi fått mer ut av tiden da?

Fil 01.10.2016, 18.57.54Den tiden vi har til rådighet fyller vi raskt – og kanskje litt ubevisst –  opp med nye oppgaver.  Jeg som  futurist elsker å se fremover og  for å gjøre endringer er dette naturlig. Baksiden her er at jeg er utålmodig og  gir lite kred for gjennomførte oppgaver – uansett hvor mange de er.  Dette skaper misnøye og utilfredshet hos meg selv og mine omgivelser. For PK er forholdet til tid helt annerledes – Han opplever det som vi har et hav av tid og agerer som vi allerede har 26 timer i døgnet. Vårt forhold til tidslinjer har resultert i en del diskusjoner kan man vel si….

Så hvorfor er jeg så opptatt av tid? Fordi for meg handler det først og fremst om å definere hva vil jeg med livet mitt – og da er jeg igjen tilbake til hvilket potensial jeg har og hvordan jeg utnytter ressursene mine – inkludert tid. Hvordan utnytte mine talenter og styrker – hva kan jeg kan bruke mer av, og hva vil gi meg glede, entusiasme og skape ringvirkninger til de som er rundt meg, samfunnet jeg lever i, og verden rundt meg.

Dette er ikke en drøm vi får oppfylt, men en drøm vi får leve.  Å leve det er å oppleve. Opplevelser er ikke bare å ha det behagelig og erfare fantastisk fine ting. Det er også å lære om livet gjennom  virkelige påkjenning, og våre 365 dager har bydd på solskinn , overskyet , regntunge dager med storm og orkan i kastene.

Vi tok et valg og det har konsekvenser – og uten forpliktelser til valget vil det ikke bli noe resultat. Det er viktig å se fremover, men enda viktigere mener vi det er å være tilstede idet som er akkurat nå. Når vi tydelig vet hva våre mål er og er til stede idet som er akkurat nå kan vi stoppe opp og bevisst åpne opp et rom som gir oss en pause til å akseptere før vi agerer. Med selvinnsikt er det mulig å leve i takt med seg selv, med omgivelsene – og vi tror at alt henger sammen med alt. Det gir en større dimensjon for våre liv og hva vi ønsker å oppnå.

365 dager er over – det er bare en liten brøk av vårt liv, men vil stå som et viktig kapittel. Vi har lært mye om oss selv, vi har sett hvordan remix kan fungere – og vi vil definitivt fortsette med remix også etter disse 365 dagene. Vi snakker om kontinuerlig endring og tror på at vår endring kan føre til endring for andre. Det er det vi skal gjennomføre, og Presenza skal være  vår arena hvor vi deler vår erfaring, og vår kunnskap om ulikheter som gir muligheter. Så må vi tåle at det kanskje høres litt englete ut vår visjon om  …at verden skal bli et litt bedre sted – for alle.  Sharing for Life

img_4246

 

Blogglistenhits