Jeg våknet en lørdag morgen for noen uker siden med en beskjed om at en venn var gått bort, – han var død! Det kom som et sjokk, jeg kunne ikke tro det. En mann, like gammel som meg selv, som hadde store mål, høye ambisjoner og delte mye av sin kunnskap med verden omkring seg. Han var plutselig borte.

Fem dager senere kommer en ny beskjed, en god venninne har fått digagnosen ALS.. En beskjed som umiddelbart er skremmende. Enda en gang ble jeg påminnet om at livet er skjørt – Tanken kom på automatikk – Lever jeg det livet jeg ønsker å leve?

Det sies at jeg kan velge det livet jeg ønsker. Velger jeg virkelig mitt eget liv? Umiddelbart tenker jeg at det stemmer ikke…og på et område er det helt sikkert, jeg kan ikke velge bort døden – Det er noe av det eneste jeg også må.

Valg er frihet, som gir muligheter, skaper glede og har konsekvenser. Jeg sier ofte at jeg ikke har noen valg, men spør jeg meg selv hvilke konsekvenser har denne situasjonen som jeg «ikke kan velge» da blir det noe tydeligere for meg at jeg har et valg.

Jeg har en venninne som har mye å gjøre med sin gamle mor. Flere kan sikkert indentifisere seg med henne og si – hun har ikke noe valg, hun MÅ ta seg av sin mor. For meg ligger VALG og MÅ som to motsetninger. I det jeg sier jeg MÅ gjøre det har jeg selv pålagt meg et krav utenfra. Jeg har ikke tatt avgjørelsen på hva som skal skje.

Dersom jeg sier hvilke konsekvenser har det om jeg ikke tar meg av min mor så ser jeg at hun kan bli ensom, hun kan bli lei seg, hun får ikke besøk, andre må gjøre jobben for meg og hva betyr det for meg. Er det noe jeg ønsker å være en del av? Her kommer mine verdier, etikk og moralske holdning inn. Dette er mine min veiviser og derfor blir det  et verdivalg er med på å beslutte om jeg gjør jobben. Samtidig har jeg lov til å sette grenser, jeg skal også ivareta meg selv….

Hvilket liv ønsker jeg å leve? – det var spørsmålet og har jeg et valg?

I løpet av de siste årene har jeg tatt mange valg som har involvert flere enn meg selv. Valg som har vært livsendrende. Valg jeg har vært glad for at jeg gjorde og som jeg lever med i dag.  Etter å ha fått 2 triste budskap på under en uke har bevisstheten om konsekvenser og valg blitt enda mer tydelig.  Endringer består av valg, og lysten til å gjøre endringer er der, men rutinene er så inngrodd og  har fungert i den konteksten jeg har levd i, så det er vanskelig å slippe taket. Det er krevende å endre seg og jeg faller ofte tilbake til gamle mønster.

Du verden så sint jeg blir på meg selv…. Kritikeren i meg roper – DU er ikke god nok!! Hadde jeg sagt det til min beste venn som ikke hadde klart å gjennomføre en endring? Så hvorfor er jeg så streng med meg selv da?

Og her starter endringsprosessen. Annerkjennelse av meg selv og mine evner er første steg til endring av mønster. Jeg – også du er programmert i mønster, bevisst og ubevisst. Disse programmene beskriver adferden, hva jeg gjør, men ikke hvem jeg er eller hva som er min identitet.

Så når jeg blir bevisst mine mønster trenger jeg å forstå hva som trigger meg. Hvorfor gjør jeg det jeg gjør og hvordan er min adferd. Jeg trenger å bli bevisst status quo, tørre å starte om  igjen og om igjen, trene til jeg med små musesteg mestrer litt bedre denne gang enn forrige gang jeg forsøkte å gjøre en endring.  Når jeg skal lede meg selv i en endringsprosess er det viktigste for meg å akseptere meg selv der jeg er akkurat nå, se mulighetene gjennom egne ferdigheter og talenter, forstå hva jeg selv trenger, hvilke mønster jeg følger, hvordan jeg preferer og kommuniserer og at min verden er ulik andres verden og ha respekt for det hele.

Som sagt skal jeg «bare» begynne med meg selv. – Jeg er prio 1

Høres det egoistisk ut. Ja det er det dersom jeg bare ser på meg selv, gjør bare det jeg vil skal passe meg selv. Men når jeg tar min beslutning om hvem jeg vil være og setter det i perspektivet av hva vil dette bety for mine nærmeste, mine venner, kollegaer og det samfunnet jeg er en del av. Ja sett beslutningen også inn i verdensperspektiv, vil jeg ikke trumfe gjennom min egen beslutning dersom dette går på tvers av alle mine omgivelser. Da er det tid for en ny runde i forhold til beslutningen og valget, konsekvensene jeg står ovenfor.

Så har jeg da skapt det rommet jeg trenger for å leve det livet jeg ønsker meg….?